Aldebaran

Ja, da er alle kommet gjennom sikkerhetskontrollen og sitter trygt samlet på Torp og venter på at gaten skal åpne. Alt har gått greit til nå. To foreldre og en bestefar henter oss og kjørte oss hit. Tusen takk til dem 🙂

Klare for tur 🙂

Tror det kribler litt i magen til alle sammen. Ungene blir hentet av vertsfamiliene sine på flyplassen. Robert og jeg blir forhåpentligvis også hentet av ett eller annet menneske. Vi skal bo i en egen leilighet. Jeg gleder meg utrolig til å komme fram. Det er flere år siden jeg har vært i Wroclaw. Det er en av de vakreste byene jeg har vært i.

Jeg har spurt hva barna gleder seg mest til.

Ingrid: Jeg vet ikke. Jeg gleder meg til alt, jeg. Har ikke bestemt meg helt. Kanskje til å se hvordan det ser ut der.

Mathilde: Si det? Jo, til å se byen Wroclaw.

Oda: Til å møte vertsfamilien.

Thea: Møte de andre vi skal jobbe med

Lena: Møte vertsfamiliene

Mille: Jeg gleder meg til å jobbe med andre barn fra andre kulturer

Robert: Jeg gleder meg mest til å bli kjent med masse nye mennesker.

Juni: Jeg gleder meg til å komme hjem, neida det var tull! Jeg gleder meg til å møte nye mennesker. Til å se spennende forestillinger, til å se hvordan dette kommer til å oppleves for ungene:)

Da drar vi!