Aldebaran

I dag er det fridag for alle Brave Kids-barna. Vi ledere har på sett og vis også fri i dag. Vi har bare hatt et møte i dag. Vi har et møte hver dag der lederen for hver gruppe presenterer sin gruppe, historie og sine visjoner. I dag ble møtet ledet av lederen fra Gaza. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke har vært en fridag for meg! Jeg får ikke fri i hodet. Det var utrolig sterkt å høre han snakke om sitt arbeid med prosjektet «Gaza Monologues».

Robert, Nadel og en av de palestinske jentene.

Under Israels angrep på Gaza stripen i desember 2008-januar 2009, ble over 1300 palestinere drept. Situasjonen var umenneskelig, og samtlige ble sterkt traumatisert. Skoler, sykeshus og organisasjoner ble bombet. All form for trygghet forsvant.

I 2010 startet ASTHAR Theatre opp med prosjektet «Gaza Monologues». Hensikten med prosjektet var å gi barn og unge fra Gaza en stemme, la dem skrive sin historie og sende den ut til resten av verden.  32 to barn og ungdommer fra forskjellige steder i Gaza ble samlet. De møtte hverandre gjennom arbeid med ulike former for teaterøvelser. Mye av ASTHAR Theatres arbeid bygger på Agusto Boals forumteater. Etter å opparbeidet en trygghet i gruppa, startet prosessen med å la barna få skrive sine egne tanker og følelser omkring det som skjedde under krigen. Lederen beskriver at dette var vanskelig. Ord er vanskelig. Flere av dem klarte ikke å skrive. En gutt gjentok dem samme setningen igjen og igjen «jeg vil dø, jeg vil dø, jeg vil dø». Etter mye jobbing klarte etterhvert flere av dem å sette ord på opplevelsene sine. «Gaza Monologues» oppstod. I forkant og i etterkant av arbeidet med monologene, ble det samlet inn data om barna. Det viste seg at arbeidet har hatt en tydelig helende virkning på barna. De har fått bearbeidet flere av sine traumer.

Den palestinske gruppa

I dag blir «Gaza Monologues» spilt over store deler av verden. Monologene er åpne for bruk og er oversatt til flere språk. Jeg er ikke kjent med at monologene har blitt brukt i Norge, men du skal ikke se bort i fra at det vil bli en slutt på det.

Mer og «Gaza Monologues» her:

http://www.thegazamonologues.com/gaza-monologues.php

For aller første gang skal ungdommene fra Gaza selv få spille sine monologer i utlandet. Etter mye strev klarte de å få krysset grensen, og de befinner seg nå her i Wroclaw under Brave Kids. Dette er STORT.

Vi har enda ikke møtt ungdommene. De skulle ha kommet til workshopen i går, men uflaks som de har hatt, klarte de å miste et fly, så de måtte være en ekstra dag i Wien. De syntes visst ikke egentlig det var så ille. De har tross alt ikke vært så mye utenfor Gaza, så det å få med seg et ekstra land på veien var helt greit. Jeg er spent på hva de kommer til å lære bort til våre barn. Dessverre får ikke vi sett så mye av det arbeidet de kommer til å gjøre. Vi ledere trekker oss mer og mer ut av workshopene. Så sant ungene føler seg trygge, skal det kun være de og instruktørene som jobber sammen. Våre barn ser ut til å klare seg utmerket uten Robert og meg tilstede.