jul
05
2011

Ekte-Brave eller lissom-Brave?

Forste gangen jeg var paa Brave i 2008 saa tenkte jeg ikke saa mye paa hele konseptet, da gikk jeg bare fra ting til ting og skjonte  at jeg er en litt delt person. Paa den ene siden saa er alt paa Brave noe langt fra Star Wars og da lett for aa bli kjedelig for meg, men samtidig elsker jeg det, og noen av opplevelsene hopper mellom disse to folelsene mange ganger ogsaa ilopet av en forestilling. Etterpaa saa er jeg uansett kjempe glad for aa ha faatt det med meg, det maa synke litt for jeg skjonner hvor heldig jeg har vaert, det er en saann merkelig Brave festival greie. Jeg trodde den forste konserten (Reza Mazandarani) vi var paa skulle vaere en konsert det skulle bli vanskelig aa komme seg igjennom, jeg halvsov allerede etter 5 min., men saa opplevde jeg det paa samme maate som Robert beskrev det under her, det var veldig behagelig, som aa synke inn i en drom, og da jeg hadde dromt litt og lyset gikk opp og musikken forandret seg saa vaaknet jeg og kunne nyte resten av konserten ogsaa. Men det beste hadde vaert om konserten var paa en stilig kafe, der man kunne ha drukket te mens man laa paa store, myke puter. Blind Note konserten opplevde jeg ogsaa paa samme maate som Robert, ikke som forventet og daarlig gjennomfort. Da begynte jeg aa bli kritisk, og husket ogsaa det som ble sagt paa aapningen, at disse gamle tradisjoner og kulturer bare blir framfort falskt for turister, men etter de sa det kom det smakebiter av en gammel tradisjon i en fin, moderne konsertsal, etterfulgt av bankett med gratis vin. Hm.. Men der de turistene de snakker om kanskje slutter aa tenke idet de forlater sin opplevelse saa jobber denne festivalen med aa bevare og informere og forandre folks meninger og holdninger, saa en forskjell er det jo. Paa kvelden etter Blind Note saa var det et rituale fra Sardinia ute i gamlebyen, og det var veldig deilig, frisk luft, ingen daarlig hoytalerlyd, ikke noe gratis vin, bare bevegelse og moro gjennom gater med flere gamle kirker og altsaa dette forkristne rituale, veldig bra, troen paa Brave Festival var gjenopprettet.

Igaar, mandag 4. juli, dro vi paa Be-Being, 5 musikere og 2 med forskjellige masker, fra Sor-Korea. Dette var ogsaa paa en scene  i en fin sal, men dette passet bra og det var rett og slett saa forbanna kult at det ikke var rart, feil, eller kjedelig et eneste sekund, det var rett og slett helt sinnsykt kult, og utrolig inspirerende, kjempe toft. Det ga meg saa mye at det ikke var snakk om aa se et rituale fra India etterpaa som jeg mistenkte da at jeg ikke hadde rom for i hodet og som jeg muligens  heller ville sett i en landsby i Rajasthan. Denne konsert/forestillingen skal jeg se paa ny idag! Gleder meg.

Kidsa har spilt utdrag fra Norrone gudinner idag, et eller annet sted, haaper det har gaatt bra.

Written by Billy in: Abu |

»

Legg igjen en kommentar

Du må være innlogget for å kunne kommentere.

πρός τε γὰρ τὴν ποίησιν αἱρετώτερον πιθανὸν ἀδύνατον ἢ ἀπίθανον καὶ δυνατόν