Aldebaran

Hei!

Nå har jeg endelig satt meg ned for å blogge om avsluttningsshowet.  Først så satt vi nede i garderoben, og ventet, vi ventet og ventet og ventet.. Vi var klare for å gå på scenen, men vi måtte vente. Når vi endelig kunne gå opp, kom nervene. Vi gikk spente opp den første trappen, ut en dør og videre bortover mot dit vi skulle gå inn. Det kriblet inne i magen, og alle var spente.

Når vi gikk inn på scenen satte jeg med ned på siden av scenen, siden det ble bestemt at jeg ikke ble med på hele forestillingen, pga beinet mitt, og jeg kunne få av dansene vi opptrådte med siden jeg ikke hadde vært med på alt. Så jeg satte meg ned, og fikk med starten av forestillingen. Det var veldig stort og få dette med seg, og vite at jeg er en del av det.

Når jeg kom inn på scenen sang vi en sang der refrenget gikk slik;

«Yeyeyeye I found a brighter day
Yeyeyeye I found a brighter day
Yeyeyeye I found a brighter day
Yeyeyeye, Kom sing with us and say;»

Sangen var veldig kul, og morsom å synge.

Når Showet var ferdig  hadde vi en pause, hilste på foreldrene våre, snakket litt før vi gikk og satte oss for å se på resten av showet, det var en forestilling fra masks of the mone. De hadde masse rare kostymer/drakter/masker som kunne være skremmende, men også kule.

-Mille