Aldebaran

Joda, mine tanker, gleder og forventninger. Jeg har så mange at jeg ærlig talt ikke vet hvor jeg skal starte.
Først av alt så gleder jeg meg jo veldig til å dra til utlandet med vennene mine og å oppleve et annet land på en helt annen måte en jeg tidligere har. Når det er sagt så venter jeg i spenning på den dagen jeg vil treffe vertsfamilien min og de andre barna/ungdommene. Det blir rart å møte noen jeg vil  jobbe med så å si hver dag i tre uker, men som ikke kan språkene jeg kan. Det er både litt skremmende og noe jeg ser på som en morsom utfordring å jobbe rundt.
Jeg forventer også at jeg vil lære masse nytt om andre kulturer, teater og meg selv. Det blir gøy å skulle lære bort stylter til de andre og lære breakdance/Hip hop og mye annet fra de andre gruppene. Forhåpentligvis har vi alle noe å lære hverandre.

Men det jeg gleder meg kanskje mest til er å vise frem forestillingen vår og å se de andres. Etter utallige timer med hardt arbeid, av og på med stylter, kostymer og parykker blir det gøy å vise frem resultatet til noen andre. Vi skal jo også se de andre forestillingene, den 24. juni, og det blir jo veldig spennende. Da får vi se litt av det vi skal lære av dem samt at vi får se en liten del av deres teatergruppe og kultur.

Jøsses, dette ble uorganisert, men det får stå si’ prøve.