jun
23
2011

For en dag!

Workshop på Agora.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Dette har vært en dag med mange inntrykk. Jeg har både ledd og grått i dag.

Først av alt må jeg få meddele at gruppen fra Gaza faktisk kommer! De har klart å krysse grensen til Egypt. Det har stått i kø med over 10 000 andre mennesker i over 3 døgn. Nå er de i Kairo og i morgen kveld kommer de til Wroclaw. Fra og med lørdag vil de ta del i arbeidet. Dette er stort! Jeg sitter faktisk her med tårer i øynene og klump i halsen. Jeg hadde ikke trodd at de kom til å klare det, men nå kommer de. Det vil nok bli en ganske stor utfordring for alle parter. For det første vil jeg tro at de er enormt slitne når de kommer. For det andre kan de ikke noe engelsk, og det kan nesten ikke lederen deres heller. Det jobbes med å finne en arabisk tolk. Det er litt trist at de ikke rekker å komme før på lørdagen, for i morgen kveld skal alle gruppene spille sin lille forestilling for publikum. Men for at ikke gruppen fra Gaza skal bli «glemt», skal noen skuespillere her fra Wroclaw lese monologene som de fra Palestina selv skulle ha fremført. Dette synes jeg er en fin måte å løse situasjonen på.

Ellers har det vært helt fantastisk å se alle ungene i dag. 6 ulike grupper, 50 unger. Forskjellige språk, forskjellig alder og veldig forskjellige bakgrunner. De har jobbet med leker, sanger og rytmer. Alle har deltatt og alle har sett ut til at de har kost seg. Allerede nå kan man se at vennskap på tvers av kulturer er i ferd med å utvikle seg. Det er flott og rørende. Det er også helt fantastisk  å se våre egne barn i dette arbeidet. Jeg ser sider ved dem som jeg aldri har sett før. De slipper seg løs, det er ingen som klager over at de ikke får til ting. Alle er med hele tiden. Jeg vet at det er flere av dem som synes at noen av øvelsene er skumle eller vanskelige, men samtlige utfordrer sine egne grenser! Jeg opplever det som veldig sterkt å se. BRAVE KIDS.

 

Is på Rynek.

Etter en lang dag med masse barn, leking, synging og ledermøte, dro Robert og jeg inn til byen og spiste middag. Etter det møtte vi Ingrid, Mathilde og deres «mor». Det er helligdag i Polen i dag, vi har ikke riktig forstått hva slags helligdag det egentlig er. Det har ikke noe med st. Hans å gjøre, men det er en eller annen kristen tradisjon. «Moren» til jentene forsøkte å forklare oss det….vi fikk med oss at det hadde noe med løv å gjøre. Noen kastet løv og blomster foran presten ved kirken….det var en prosesjon osv..  Det spiller for oss ikke så veldig stor rolle, for det som spilte en stor rolle i kveld, det var det faktum at nesten alle som gikk forbi oss spise is. Vi kunne jo ikke være noe dårligere enn dem!

Ingrid, Mathilde, Juni og jentenes "mamma" spiser is.

En ting har jeg lært i dag, og det er at Ingrid er VELDIG glad i is!

 

 

 

 

 

 

Written by Juni in: Abu |

»

Leave a comment

Du må være innlogget for å kunne kommentere.

πρός τε γὰρ τὴν ποίησιν αἱρετώτερον πιθανὸν ἀδύνατον ἢ ἀπίθανον καὶ δυνατόν