Aldebaran

Jeg var paa festivalklubben sammen med Robert da Abramz (Uganda) kom og fikk folk til aa slippe seg litt mer los. Det er de oyeblikkene hvor man skjonner hvor stive og sjenerte vi fra nord er, det skjer ganske ofte i lopet av livet. Vi maa helle innpaa med piwo for aa komme paa samme nivaa. I dansesirkelen maatte jeg hive meg paa Robert og det ble en slags dans, rotete og voldsom, men saann er det, jeg ville ikke legge skjul paa hvordan jeg ofte blir paa rockeklubben i Porsgrunn f.eks. Etterpaa var det noe alvorlig jeg tenkte paa og Abramz satte igang med aa prate, slang ut visdomsord paa visdomsord og jeg maatte fortelle meg selv at han ikke drakk, han var helt med og mente virkelig det han sa, da hadde det virkelig en effekt. Jeg har hort lignende prat for, sent, sent ute paa byen i Norge. Saa tor vi ikke si det som det er, «vi maa leve mens vi lever og huske de dode med et smil» , for vi er fulle, eller har vi det for godt til at de «enkle» livsvisdomsordene har like stor betydning for oss? Abramz, av det lille jeg horte, har hatt et liv der han faktisk -maa- tenke paa den maaten eller saa hadde han ikke overlevd, vi trenger egentlig ikke det, vi kan grave oss ned i depressive hull og fortsatt «leve», derfor kan slike raad virke saa  selvfolgelige og enkle for oss. Heldigvis tok jeg meg selv i nakken og forsto at naar det kom fra ham (lederen av kidsa fra Uganda)  saa betydde det noe, han ville hjelpe meg, og det foltes utrolig godt, jeg ga ham en klem og gikk smilende til hostellet sammen med Aurora.

Jeg er bare en dude fra Norge paa tur i Polen, jeg prover aa oppfore meg saa godt jeg kan og prover aa vaere litt mindre stiv enn til vanlig, men tenker ikke saa altfor mye paa det,  noe annet blir det for Aldebaran-kidsa, de er her paa Brave Kids, og representerer Norge, de er Norge. Det er mulig de andre barnegruppene aldri moter noen fra Norge igjen, da er det bildet de faar av Aldebaran slik alle norske er. Det er et enormt ansvar, og jeg haaper det gaar bra. De andre gruppene kommer til noe bedre, Aldebaran er spesielle for de kommer til noe verre, best\verst er selvfolgelig en forenkling. Da maa hjernen vaere ekstra oppmerksom, hofligheten maa skrus paa max, saa mye at man tror det er for mye, men det betyr nok bare at den er akkurat hva den burde vaere, det er ikke lett. Det har nok blitt et kulturkraesj for mange her nede, men det er vel ogsaa meningen, og jeg tror det er viktig at det kommer grupper fra skandinavia og jeg regner med Aldebaran kommer til aa laere ekstremt mye av denne opplevelsen, saa naar de kommer hjem saa kan alle gaa rundt som Abramz, slenge ut livsvisdom og virkelig mene det, for de har opplevd det, saa kan Norge laere av Abu. Jeg er misunnelig paa kidsa som faar oppleve festivalen fra innsiden og som faar mote verden, men misunner ikke akkurat det enorme ansvaret de har, men jeg regner likevel med at det gaar fint. Lykke til videre dere fantastiske flinke Abu-kids.