Aldebaran

Naa liker jeg workshopene bedre og bedre. Det har kanskje noe med at jeg ser at vi jobber mot en forestilling mye bedre naa enn tidligere. Scenen er markert opp paa ovingsgulvet vaart, og vi begynner saa smaatt aa faa en rekkefolge paa ting. (Selv om det meste sikkert blir forandret til fredag.) Det er morsomt aa se hvordan de minste barna ogsaa blir mer bevisste paa at dette skal bli noe vi skal vise for mange hundre publikummere.

I dag jobbet vi mer med danser fra Tsjetsjenia (som vi ikke skal kalle Tsjetsjenia, men noe annet), og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg slipper aa laere den avanserte guttedelen av dansen. Siden jentenes del er saa mye enklere fikk vi tid til aa ove paa sangen vi skal synge paa selve aapningen av Brave festivalen. «This is the day I found my way, and I feel so happy.» Thea, Ingrid og jeg fra Norge har til og med laert oss aa synge overstemmen, sammen med de to jentene fra Uganda, Faith og Esther.

Etter workshopen reiste Thea, Ingrid, Mathilde og jeg til Rynek (etter mye fram og tilbake med forskjellige trikker). Der spiste vi paa McDonalds, deilig med litt kjent «norsk» mat. Vi hadde nok en gang bestemt oss for aa besoke den fine sjokoladecafeen, og lop derfor gjennom regnet. Jeg har naa laert aa aldri reise ut uten regnjakke, og at det kan vaere lurt aa sjekke vaermeldinga paa forhaand. Midt ute i en dobbel varm sjokolade spilte de en av sangene vi brukte i «En Midtsommernattsdrom.» Noe som egentlig var veldig morsomt, og vi har det dokumentert paa film.

I morgen faar jeg to nye romkamerater, Ingrid og Mille, saa kan jeg ENDELIG kvitte med med Thea.

Oda (som egentlig ikke er lei av Thea i det hele tatt)

God dag kjære alle sammen! Åh, når jeg leser innleggene dere skriver fra Polen, blir jeg så lei for at jeg ikke er med. Alt høres så utrolig spennende ut. Og alt dere opplever, det kommer jo til å forbli minner for resten av livet. Nyt tiden godt der nede dere. Her hjemme i Norge, skjer det ikke stort, nå som PIT er over. Jeg er kun med venner, tar bilder, og dagene begynner og blande seg inn i hverandre. Men det er noe av det jeg digger med sommerferien.

Om 8 dager reiser jeg til Frankrike, og det gleder jeg meg utrolig masse til. Kanskje jeg blogger derfra? Hvem vet. Dere er jo fortsatt i Polen da, så kanskje dere undres på hvordan lille Edda har det også. Og den videobloggen Ingrid og Juni postet her om dagen, var så morsom at jeg nesten datt av stolen. Håper noen av dere andre også får mulighet til å poste slike videoer. Det hadde vært utrolig koselig. Savner dere alle utrolig mye..
Kos dere videre i Polen jenter & Robert ♥

Sjallabais folkens.
– Edda K.F

Har forresten fått dilla på Owl City! Check it out.
(Klikk på teksten!)

Hei, i dag har vilært og danse fra landet Rwanda. Var utrolig koselig. Til Lunsj i dag fikk vi suppe med spagetti og gullerot. Og Kjøttboller med poteter til hovedrett. Etter øvingen dro alle fra bravekids til «Vi skal snakke mer om det i morgen, så ingen ting er bestemt. Vi skal finne en løsning som passer for alle, og alle syns er greit. Vi dro hjem, og spiste kveldsmat. Beata lurte på om vi kunne gå til «Melkeautomaten» for og kjøpe melk, siden vi er såå glad i godteri måtte vi kjøpe litt godteri på vei hjem. (Det fortjener vi, siden mille skal til legen i morra tilig med beinet sitt. ) Hun skal møte Robert klokka syv, derfor må hun stå opp rundt 6. Nå sitter vi og rikker Burn og spiser potetgull. Nå skal vi snart legge oss, bare skjekke litt til på pcen  🙂

Hei!!

På workshopen i dag har vi lært av palestinerne. Vi lærte en palestinsk dans, det var gøy.

Til lunsj fikk vi noe veldig rart: Først fikk vi en kremet brokkolisuppe (den likte ikke jeg), så fikk vi pannekake(som så ut som en fisk) med ris, cottage cheese og rosiner i.Ved siden av fikk vi ris blandet med cottage cheese, kanel og frukter, dette anbefaler ingen på gruppa.

Etter lunsj måtte noen av oss snakke litt med Juni av forskjellige grunner. Når jeg kom inn holdt de andre på med breakdance i grupper som vi har gjort før. De hadde lagd en «startdans» før jeg kom inn, men den var ikke så vanskelig å lære. Når vi hadde øvd litt på det gikk vi inn i ringen og repeterte den palestinske dansen. Vi øvde på sangen vi har lært og på å stille opp i et kor.

Deretter lekte vi en lek som går ut på: Vi blir delt inn i 4-5 grupper som står på den ene siden av rommet. Hver gruppe må  velge den sterkeste som skal gå over på motsatt side. Den sterkeste skal løpe over og hente en på sitt lag ved og bære den over igjen, da må begge bære en ny over o.s.v. alle må løfte og ingen kan løpe etter.

Så samla Robert oss og at vi må tenke på hvordan vi skal gjøre det når vi skal lære bort stylter m.m

Alle tok trikken sammen og gikk av på Rynek. Der gikk  Oda, Thea og Mathilde til kjøpesenteret Galleria Domenikanska. Mille, Lena og verts-moren gikk rundt i byen der kjøpte de haremsbukser mm.  Juni, Robert og jeg dro til en internettkafé for og ta kopi av passet og brave kids beviset ,for at alle kunne få et hver. Så gikk vi på en restaurant med masse forskjellig mat og velge mellom. Robert spiste en spagetti rett, Juni og jeg spiste kylling og masse grønnsaker med smelta ost på.

Jeg og Juni trikka hjem til Robert og Juni i mensRobert ble på restauranten for og skrive før han skulle på et møte.

Når jeg og Juni kom hjem snakka vi litt og var på data`n .

Hallo bloggen til Ingrid og Juni:

Capture_20110628

Vi Skypa med Lena og Mille, de hadde det bra.Vi skulle egentlig Skype med mamma, men det gikk ikke så vi snakka sammen via telefonen. Deretter spiste Juni og jeg pannekaker. Så la jeg meg.

ingrid

Hei sann! 😀 I dag har vel vært den hardeste dagen til nå, hjemelengsel, tårer og vondt i benet.. Jeg er utrolig glad for at vi har så supre ledere, er utrolig glad for det 😀 I dag hadde jo Juni bursdag, så vi dro på Rynek/torget og dro på «sjokoladebutikken» og koste oss 😀 Men i dag mens vi trente var det jo som sagt en hard dag.. Det har vært konflikter, lite rom, hardt og en ganske slitsom dag.. Jeg er ganske sliten etter en lang dag, selvom alt er ordnet opp i nå, er jeg fortsatt litt sliten/trøtt og føler veldig på kultursjokk.

-Mille

Lena, jeg og Mille skriver i samme innlegg. I dag har vi vært på sjokolade fabrikken siden Juni hadde bursdag. Vi drakk varm, smeltet sjokolade, var utrolig godt. Etter det gikk vi litt rundt i byen og kjøpte oss is. Så hadde Mille snakka med Beata (vertsmammaen vår ) og sagt at vi skulle ta trikken hjem . Også når Robert ringte henne før og spørre hvor vi skulle stoppe for og gå på en ny trikk, ville hun ikke si det først for hun trodde at Robert/Juni skulle ordne så vi kom oss hjem til slutt da 🙂 Nå sitter jeg og blogger mens jeg snakker med mamma på msn. Har spist litt godteri også (kinder egg) Nå er det ikke lenge til mamma kommer ned. Kommer til Lørdag, gleder meg kjempe mye.

– Lena

Dette innlegget skulle vært postet 25.06.11 kl. 09

Hei og god morgen til alle sammen. Jeg har helt glemt bort og blogge like mye som dere har vært flinke til å være. Men idag er det den fjerde dagen Mina og jeg deltar på PIT. Vi har gått rundt med TVer på hodet, løpt rundt med en TV i et trillebår i hvite forskerdrakter. Malt TVer, og kost oss masse i det ikke alt for fine været her hjemme i Skien/Porsgrunn. Vi har jo fått slike PIT bånd, noe som gjør at vi får gratis buss i hele Grenland. Utrolig kult. Jeg føler meg så fet når jeg går på bussen og bare viser PIT armbåndet. Vi har dessverre ikke vært på noen forestillinger, siden vi har brukt mesteparten av tiden på å opptre, pluss at verken Mina eller jeg har så alt for mye penger..

Ellers  Er det rundt 5 minutter til jeg løper ut døra. Jeg kjøpte noen øredobber jeg trodde var vanlige, men viste seg at det var utvidelse. Brukte 95 kroner på de… WOHO ._. Jeg skal i bursdag ikveld. Sitter nå i Billy sin genser, siden den er så sykt awesome. Har kost meg masse de siste dagene. Savner dere i Polen, ufattelig masse… KOS DERE VIDERE!!

Sjallabais.
– Edda K.F



Hei,
jeg er ikke en stor blogger, så jeg henger litt etter de andre i gruppa, men nå skal jeg iallefall komme med et lite innlegg. Juni og barna/ungdommene har skrevet fint om det vi har vært med på, og det er jo det samme jeg har vært med på. Møtet med Nadel fra Gaza var veldig sterkt for meg. Jeg var bare noen timer unna Gaza, i Egypt, da krigen pågikk i 08/09, og jeg spilte festgjøgleri med Stella Polaris i Gaza uka før intifadaen begynte i 2000. Til tross for den vanvittige fattigdommen og følelsen av å være i fengsel er det et sted jeg alltid har hatt lyst til å komme tilbake til, på grunn av den enorme varmen og gjestfriheten til menneskene jeg møtte der. Å høre hvor enormt mye verre situasjonen der er nå, enn da jeg var der, er smertefullt.
Like sterkt var det å høre Abrams fra Uganda fortelle om hvordan rap og break dance ble hans vei til verdighet fra slummen, og hans enorme dedikasjon, mot og integritet i å hjelpe tusenvis av andre barn og ungdommer til det samme, og hans tro på kunstens evne til å kunne reparere skadene fra 20 års krig.
Jeg må si jeg føler meg ganske ydmyk når jeg sitter i møte med flere ledere for grupper med den typen bakgrunner. Samtidig er jeg utrolig stolt. For den gruppa jeg har med meg er en positiv kraft i det prosjektet vi er med på: Brave Kids. Det er ikke så viktig at jeg har fått kommentarer fra de andre lederne som ‘your kids are so professional’ og ‘the stilt performance really stands out – we must use the stilts’. Det viktige er at de har skjønt hva prosjektet handler om – å møte mennesker på tvers av kulturer og se forbi og avsløre de fordommene vi har, og bli kjent og knytte kontakter. Det høres lett ut, men det er ikke det.
Likevel vil jeg si, at uansett hvor fornøyd jeg er med vår gruppe her, så håper jeg de ser, og jeg regner med at dere leser dette, den dedikasjonen og dyktigheten de andre barna har i det de gjør. Noen av de som er ufokuserte i treninga står klippefast når de går inn i sine egne kunstneriske uttrykk, det er noe som de er født til, og det er noe som gjør livet levelig for dem. Jeg håper våre barn og ungdommer legger merke til dette. Det er noe vi mangler som de har. Våg å bli kjent med det. Vær modige.

I dag er det fridag for alle Brave Kids-barna. Vi ledere har på sett og vis også fri i dag. Vi har bare hatt et møte i dag. Vi har et møte hver dag der lederen for hver gruppe presenterer sin gruppe, historie og sine visjoner. I dag ble møtet ledet av lederen fra Gaza. Jeg kan med hånden på hjertet si at dette ikke har vært en fridag for meg! Jeg får ikke fri i hodet. Det var utrolig sterkt å høre han snakke om sitt arbeid med prosjektet «Gaza Monologues».

Robert, Nadel og en av de palestinske jentene.

Under Israels angrep på Gaza stripen i desember 2008-januar 2009, ble over 1300 palestinere drept. Situasjonen var umenneskelig, og samtlige ble sterkt traumatisert. Skoler, sykeshus og organisasjoner ble bombet. All form for trygghet forsvant.

I 2010 startet ASTHAR Theatre opp med prosjektet «Gaza Monologues». Hensikten med prosjektet var å gi barn og unge fra Gaza en stemme, la dem skrive sin historie og sende den ut til resten av verden.  32 to barn og ungdommer fra forskjellige steder i Gaza ble samlet. De møtte hverandre gjennom arbeid med ulike former for teaterøvelser. Mye av ASTHAR Theatres arbeid bygger på Agusto Boals forumteater. Etter å opparbeidet en trygghet i gruppa, startet prosessen med å la barna få skrive sine egne tanker og følelser omkring det som skjedde under krigen. Lederen beskriver at dette var vanskelig. Ord er vanskelig. Flere av dem klarte ikke å skrive. En gutt gjentok dem samme setningen igjen og igjen «jeg vil dø, jeg vil dø, jeg vil dø». Etter mye jobbing klarte etterhvert flere av dem å sette ord på opplevelsene sine. «Gaza Monologues» oppstod. I forkant og i etterkant av arbeidet med monologene, ble det samlet inn data om barna. Det viste seg at arbeidet har hatt en tydelig helende virkning på barna. De har fått bearbeidet flere av sine traumer.

Den palestinske gruppa

I dag blir «Gaza Monologues» spilt over store deler av verden. Monologene er åpne for bruk og er oversatt til flere språk. Jeg er ikke kjent med at monologene har blitt brukt i Norge, men du skal ikke se bort i fra at det vil bli en slutt på det.

Mer og «Gaza Monologues» her:

http://www.thegazamonologues.com/gaza-monologues.php

For aller første gang skal ungdommene fra Gaza selv få spille sine monologer i utlandet. Etter mye strev klarte de å få krysset grensen, og de befinner seg nå her i Wroclaw under Brave Kids. Dette er STORT.

Vi har enda ikke møtt ungdommene. De skulle ha kommet til workshopen i går, men uflaks som de har hatt, klarte de å miste et fly, så de måtte være en ekstra dag i Wien. De syntes visst ikke egentlig det var så ille. De har tross alt ikke vært så mye utenfor Gaza, så det å få med seg et ekstra land på veien var helt greit. Jeg er spent på hva de kommer til å lære bort til våre barn. Dessverre får ikke vi sett så mye av det arbeidet de kommer til å gjøre. Vi ledere trekker oss mer og mer ut av workshopene. Så sant ungene føler seg trygge, skal det kun være de og instruktørene som jobber sammen. Våre barn ser ut til å klare seg utmerket uten Robert og meg tilstede.

Nå er det Thea, Lena og Ingrid som blogger her ( yo yo).. I dag har vi RAPPA hele dagen (yo yo) Det startet med Thea og Ingrid som så på Ingrids onepiece og Thea sa: Ingrid har med seg onepiecen sin( tilpasset til refrenget til Vestbysvartinga av Karpe diem ) og det utviklet seg til en hel dag med rapping og mye Gatas parlament (yo yo)..

Rappende jenter på lekeplass

Vi har også lært en av guttene fra Rwanda å rappe på norsk (yo yo). Det klarte han helt perfekt (yo yo).

Nå skal vi ut å trikke og drikke( woda niegazowana ) ( yo yo).

Hei, i dag har vi lært og break danse av Uganda. Det var utrolig morsomt. Det var konsert i dag med et norskt band som vi skulle på. Men jeg, Thea og Ingrid er hos Juni siden vi ikke orka og på konsert. Oda, Mille og Mathilde koser seg på konsert mens vi har vært og spist pannekaker til middag, vi var på en sjokolade butikk og kjøpe varm sjokolade før vi kjøpte en kjempe stor is.

Varm sjokolade:) 🙂 🙂

Vi har kosa oss masse, og fått i oss masse sukker. Jeg vet ikke hvordan det går med i andre, men sikkert kjempe bra. Nå skal vi snart trikke inn til byen for og møte de andre. Så drar vi hjem til vertsfamiliene. I morra er det fri, bare være hjemme 🙂

Pannekaker, varm sjokolade og nå en "liten" is...

– Lena

Hei alle sammen!

Jeg storkoser meg her nede i Polen, brave kids er en helt utrolig bra opplevelse, gleder meg masse til aa komme hjem, fortelle alt foor jeg kan legge meg ned aa sove..

Naa har jeg da internett, slapper litt av foor jeg skal paa konsert, gleder meg ganske saa mye, mens alle andre enn Mathilde, Oda og jeg skal paa konsert! 😀

Kos dere

-Mille

Aplaus

I går var dagen da alle de ulike gruppene viste en individuell forestilling. Det var utrolig mange flott innslag. Alt fra polske rytmeleker, tradisjonelle folke danser, brakedance-teater og vår stylteforestilling. Forestillingen var åpen for publikum. Våre barn gjorde en fantastisk prestasjon. Det var så og si ingen ting som gikk galt.

jentene på scenen

Tor får brudeslør

I kveld skal alle gruppene spille sin lille forestilling på Agora kultursenter. Disse forestillingene er åpne for publikum.

http://bravefestival.pl/bravekids/index.php/en/programme/on_tour/Aldebaran

Vi gleder oss alle til å vise forestillingen vår 🙂

Fra prøvene på "Norrøne Gudinner"

Workshop på Agora.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Dette har vært en dag med mange inntrykk. Jeg har både ledd og grått i dag.

Først av alt må jeg få meddele at gruppen fra Gaza faktisk kommer! De har klart å krysse grensen til Egypt. Det har stått i kø med over 10 000 andre mennesker i over 3 døgn. Nå er de i Kairo og i morgen kveld kommer de til Wroclaw. Fra og med lørdag vil de ta del i arbeidet. Dette er stort! Jeg sitter faktisk her med tårer i øynene og klump i halsen. Jeg hadde ikke trodd at de kom til å klare det, men nå kommer de. Det vil nok bli en ganske stor utfordring for alle parter. For det første vil jeg tro at de er enormt slitne når de kommer. For det andre kan de ikke noe engelsk, og det kan nesten ikke lederen deres heller. Det jobbes med å finne en arabisk tolk. Det er litt trist at de ikke rekker å komme før på lørdagen, for i morgen kveld skal alle gruppene spille sin lille forestilling for publikum. Men for at ikke gruppen fra Gaza skal bli «glemt», skal noen skuespillere her fra Wroclaw lese monologene som de fra Palestina selv skulle ha fremført. Dette synes jeg er en fin måte å løse situasjonen på.

Ellers har det vært helt fantastisk å se alle ungene i dag. 6 ulike grupper, 50 unger. Forskjellige språk, forskjellig alder og veldig forskjellige bakgrunner. De har jobbet med leker, sanger og rytmer. Alle har deltatt og alle har sett ut til at de har kost seg. Allerede nå kan man se at vennskap på tvers av kulturer er i ferd med å utvikle seg. Det er flott og rørende. Det er også helt fantastisk  å se våre egne barn i dette arbeidet. Jeg ser sider ved dem som jeg aldri har sett før. De slipper seg løs, det er ingen som klager over at de ikke får til ting. Alle er med hele tiden. Jeg vet at det er flere av dem som synes at noen av øvelsene er skumle eller vanskelige, men samtlige utfordrer sine egne grenser! Jeg opplever det som veldig sterkt å se. BRAVE KIDS.

Is på Rynek.

Etter en lang dag med masse barn, leking, synging og ledermøte, dro Robert og jeg inn til byen og spiste middag. Etter det møtte vi Ingrid, Mathilde og deres «mor». Det er helligdag i Polen i dag, vi har ikke riktig forstått hva slags helligdag det egentlig er. Det har ikke noe med st. Hans å gjøre, men det er en eller annen kristen tradisjon. «Moren» til jentene forsøkte å forklare oss det….vi fikk med oss at det hadde noe med løv å gjøre. Noen kastet løv og blomster foran presten ved kirken….det var en prosesjon osv..  Det spiller for oss ikke så veldig stor rolle, for det som spilte en stor rolle i kveld, det var det faktum at nesten alle som gikk forbi oss spise is. Vi kunne jo ikke være noe dårligere enn dem!

Ingrid, Mathilde, Juni og jentenes "mamma" spiser is.

En ting har jeg lært i dag, og det er at Ingrid er VELDIG glad i is!

I dag var det aller forste motet vaart med de andre barna/ungdommene, og det gikk egentlig mye bedre enn jeg hadde trodd. Flere av dem hadde engelsk som sitt forste spraak, saa det var ikke noe problem med kommunikasjon der. Vi snakket litt med noen av de som kom fra Uganda, og de var virkelig hyggelige. Veldig morsomt at hun ene derfra heter noe saa norskt som Esther.
Andre gode nyheter vi fikk i dag var at ungdommene fra Gaza ogsaa kommer. De vil vaere med fra lordag av, og vi gleder oss virkelig til aa mote dem.

Etter workshopen innviterte vertsfamilien vaar Mille, Lena og verts-moren deres til oss. Vi hadde det fint og drakk te (en ubehaglig opplevelse for en av oss) samt lo mye.

Naa er vi slitne og trote, og vil ikke holdes ansvarlig for eventuelle skrivefeil.

Natta fra Thea og Oda

Hei,

Lena og Mille har ikke noe særlig tilgang til internet, derfor skriver de det de ønsker å meddele ned på papir, og jeg blogger for dem 🙂 Det kommer til å bli lagt ved bilder litt senere. Vi må bare organisere litt med minnekort osv…

Mille skriver (direkte sitert):

«Første dagen vi kom ned ble jeg møtt av vertsmoren min. Lena og jeg ble kjørt av hun, og en som heter David hjem til vertsmorens hus. Da fikk vi se rommet vært. Det er en stor dobbeltseng, noen skap, et lite bord og et stort vindu. Jeg fikk mange inntrykk på en gang. Det var veldig varmt, og jeg hadde ganske varme klær. Senere på dagen gikk vi en tur i parken. Parken var veldig stor. Det syntes i hvertfall vi. I parken møtte vi en venn av vertsmamma. Hun var engelsk lærer, og kjempe koselig. Så gikk vi hjem. Der startet vi å klippe ut ting som betydde noe for oss, eller som vi likte i blader. Dette limte vi inn på et A3 ark, så det ble «dream-map».

Neste dag våknet vi rundt 8. Den dagen dro vi i bursdag. Der malte hun vi bor hos annsiktsmaling, og vi lagde stoooore såpebobler. Det var utrolig gøy. Så dro vi til enda en park. Denne var større, og hadde et grønt vann. Det var koselig å gå der. Etter det gikk vi til trikken, og etter en time med kjøring, gikk vi en time. Når vi kom hjem var vi utslitt og ganske lei av å gå. Senere på kvelden satt vi på verandaen og drakk te. Polen er utrolig koselig.»

Lena skriver (direkte sitert):

«Første dagen vi kom ned ble vi hentet av foreldrene våre. De bor ikke sammen så vi skulle bo hos dama. Vi kom inn døra i blokken der vi skulle bo. Vi ble vist et rom der det var en dobbelseng, noen skap, et lite bord og et stort vindu. Når vi hadde rekt og pakke ut gikk vi til en park. Der møtte vi en mammaen vår kjente. Vi kjørte med hun hjem og lagde en kolasj, og vi la oss til og sove.

Andre dagen spiste vi is og jordbær til frokost. Så måtte mammaen vår hjelpe til i en bursdag i barnehagen. Vi lagde kjempe store såpebobler og barna ble mala i ansiktet.

I dag har vi møtt de andre barna og lekt noen leker.»

Hei!

Idag har vi møtt alle lederne og gruppene fra de forskjellige landene, som skal være med på Brave Kids. Det var veldig intressant og spennende.

Da Ingrid og jeg ankom Agroa, som er stedet vi skal øve de neste to (og en halv) ukene, var nesten alle barna og lederne på plass, inne i det store rommet. Vi begynte med å stille oss i ring og å bytte plasser, altså de som kom fra samme land skulle bytte med hverandre, og man kunne ikke stå ved siden av noen som kom fra samme land som en selv. Deretter ble hele gruppa delt i tre og hver av delgruppene skulle velge et dyr om de skulle være. Det ble en gruppe  med tigere, en med slanger og en med ulver. Vi gjorde det samme med de nye gruppene, som med landa. Etter det hadde vi noen andre leker. Vi hadde lunsj også. Den bestod av sterk tomatsuppe med makaroni i, til forrett. Til hovedrett hadde vi kjøtt med salat og chips. Etter lunsj var det mer «bli kjent»-leker. En av lekene var lenkesisten. Vi lærte en sang og noen klappedanser, eller hva det nå enn var.

Under hele «øvingen» fikk vi drikkepauser, og det var vann som alle kunne ta av i jentegarderoben. Hele «øvingen» sluttet med at vi sang den sangen vi hadde lært tidligere. Dette har vært en fin første dag på Brave Kids, og vi gleder oss til å lære mer og bli kjent med alle barna fra alle gruppene.

Mathilde og Ingrid

I dag har det vært en rolig dag. Iallefall for Robert og meg. Vi har tilbragt mesteparten av dagen på ulike kafeer på Rynek (torget)

Robert har spist sushi og sitter nå og skriver.

Jeg møtte Thea og Oda en liten tur i dag. Tok dem først med til Blu Bar, der de spiste lunsj. Deretter dro vi på en veldig koselig sjokoladekafé, som selger den beste varme sjokoladen i verden.

Dette har med andre ord vært en ganske avslappet og behagelig dag, men i morgen braker det virkelig løs. Da kommer både vi og ungene til å møte de andre lederne og gruppene. Jeg tror jeg gleder meg like mye som ungene! Kjenner at det skal bli godt å komme i gang med hele prosjektet nå. Brave Festival er en veldig stor festival og det henger plakater og plansjer rundt om i hele byen. Det er ganske kult å lese om sin egen gruppe på en av plansjene som står utstilt på torget.

Her stå jeg foran Brave Kids plansje på Rynek.

Ellers ser det meste fortsatt ut til å være under kontroll. Mille og Lena skulle i bursdag i dag, Ingrid og Mathilde har vært på skoleavslutning og Thea og Oda har i tillegg til å henge litt med meg, vært på bytur med datteren i familien og kjæresten hennes.

Jeg ser fram til å møte alle sammen igjen i morgen og høre mer om hvordan de har hatt det dette første døgnet. Jeg kan ikke si at jeg bekymrer meg for dem, for jeg vet at de kontakter meg dersom det skulle være noe, men det er likevel litt rart å ikke ha fullstendig kontroll over hva de driver med og hvordan de har det.

-Juni-

Hei.

I dag har vi vaert paa polsk barneskoleavslutning. Det var litt av en opplevelse. Vi gikk til skolen, og der fikk vi litt tid til aa se oss om inne paa skolen. Vi fant ut at de polske barna begynte paa skolen det aaret de fyllte syv aar. DEretter bar det inn i gymsalen. Det var det helt overfyllt, og vi fikk nesten ikke plass. Det tok ganske lang tid foer alle var klare, men naar selve sermonien begynte gikk det heller ikke fort. Vi skjoente ingenting av det de sa, men vi saa at det var noen som fikk medaljer. Det var ogsaa noen som holdt tale, blandt andre den kvinnelige rektoren. Det tok lang tid, og vi ble varmere og varmere. Lufta ble daarligere og daarligere, og til slutt maatte vi gaa ut, fordi vi ble svimle og det ble vanskeligere aa puste normalt. Da vi kom ut var det kjempedeilig aa puste i frisk luft. Vi fikk noekkel av vertsfamilie-mammaen og gikk alene hjem til huset. Inne i huset var det deilig og avkjoelt. Naa sitter Ingrid aa spiller med noen polske kortlekespill. Mens Mathilde skal slappe av, foer vertsfamilien kommer hjem.

Etterpaa skal vi laere aa lage nasjonalretten til Polen. Det gleder vi oss veldig til!

Ingrid og Mathilde.

I går ankom vi Wroclaw. Der ble barna møtt av vertsfamiliene sine. Vi fikk så vidt hilst på to av familiene før de dro avgårde. Det hele gikk veldig fort! Robert og jeg ble møtt av en som jobber som frivillig på Brave Kids. VI skulle bli hentet i bil, men som det som oftest er under festivaler, hadde det oppstått fullstendig kaos, så vi måtte ta buss. Det var et prosjekt i seg selv i og med at vi i tillegg til oss selv og tre kofferter, hadde tre store og tunge pakker med spesialbagasje med stylter. Heldigvis er polakkene veldig gjestfrie, så vi kom fram tilslutt.

I det vi kom inn på festivalkontoret var det stor jubel og glede blant de som jobbet der. De hadde akkurat fått greie på at Wroclaw var blitt kåret til Europas kulturhovedstad i 2016. KULT!!! Med andre ord, en gledens dag 🙂

MEN, det var også et skår i gleden. Gruppa med ungdommer fra Gaza har fått store problemer med å krysse grensa. Alt har vært i orden med visum for å komme inn i Polen, men det viste seg altså at til tross for at de skulle få komme inn i Polen, fikk de ikke lov til å krysse grensa mot Egypt. I går kveld sto de i kø med 10 000 andre mennesker som skulle krysse grensa, men det slippes bare ut 300 om dagen. Det jobbes på spreng med å forsøke å finne alternative løsninger for ungdommene, men i går så det dårlig ut. Jeg vet enda ikke om de har klart det, men jeg tviler. Noen ganger er verden så urettferdig at jeg får lyst til å legge meg ned å grine. Tenk for en mulighet og en opplevelse det ville vært for denne gruppa å få komme hit. Tenk hvor mye de har gledet seg til dette, og tenk hvor grusomt det må være å stå i kø med 10 000 andre mennesker!

I dag er det fridag for både oss ledere og for barna. De kommer til å tilbringe dagen sammen med familiene sine. Robert og jeg kommer nok til å sitte på diverse kafeer. Drikke te, skrive, lese, strengt tatt kose oss og nyte Wroclaw 🙂

Det er forste dag og klokken er 22.10 i skrivende stund. Vi traff vertsfamilien vaar for aller forste gang og forsteinntrykket er kjempe bra. Familien vi har kommet til, tre folk og en katt, bor i en leilighet i et stort leilighetskompleks – over 30, 000 bor her – og det maa meldes, lekeplassen er veldig morsom. Oda og jeg deler et fint rom, og hun er for forste gang den ryddige (det er bare midlertidig). I dag har vi ogsaa truffet verdens hyggeligste mor/bestemor som bare snakker russisk og vi vet naa at det skal bli utfordrende aa jobbe rundt spraakbarrieren. Men det maa sies, vi kan et ord (gratulerer).

Etter middag og for vi gikk ut for aa sjekke lekeforholdene satt vi en god stund paa det trivlige kjokkenet. Da ble det mye snakk om forskjellene mellom Norge og Polen (samt hvor ulikt Finland er Norge) og det aa bo et sted med hver forelder. Det har skapt noen nye tanker i vaare hoder.

I morgen gaar turen til byen og litt sightseeing med Karolina, datteren i familien, og kjaeresten. Det ser vi frem til.

Vi velger naa aa avsluttet innlegget mens vi foler oss som pionerer og veibyggere for blogging fra vertsfamilier paa norsk i Polen. God natt.

– Oda og Thea

Ja, da er alle kommet gjennom sikkerhetskontrollen og sitter trygt samlet på Torp og venter på at gaten skal åpne. Alt har gått greit til nå. To foreldre og en bestefar henter oss og kjørte oss hit. Tusen takk til dem 🙂

Klare for tur 🙂

Tror det kribler litt i magen til alle sammen. Ungene blir hentet av vertsfamiliene sine på flyplassen. Robert og jeg blir forhåpentligvis også hentet av ett eller annet menneske. Vi skal bo i en egen leilighet. Jeg gleder meg utrolig til å komme fram. Det er flere år siden jeg har vært i Wroclaw. Det er en av de vakreste byene jeg har vært i.

Jeg har spurt hva barna gleder seg mest til.

Ingrid: Jeg vet ikke. Jeg gleder meg til alt, jeg. Har ikke bestemt meg helt. Kanskje til å se hvordan det ser ut der.

Mathilde: Si det? Jo, til å se byen Wroclaw.

Oda: Til å møte vertsfamilien.

Thea: Møte de andre vi skal jobbe med

Lena: Møte vertsfamiliene

Mille: Jeg gleder meg til å jobbe med andre barn fra andre kulturer

Robert: Jeg gleder meg mest til å bli kjent med masse nye mennesker.

Juni: Jeg gleder meg til å komme hjem, neida det var tull! Jeg gleder meg til å møte nye mennesker. Til å se spennende forestillinger, til å se hvordan dette kommer til å oppleves for ungene:)

Da drar vi!

Nå sitter vi på flyplassen og det er en time til flyet går. De verste reisenervene har gitt seg, og jeg begynner å tro at alt faktisk går bra. Alle papirer og bagasje er i orden, og alle har kommet seg gjennom innsjekkinga. Og utrolig nok har jeg også begynt å blogge før vi kom til Polen. Når vi kommer til flyplassen er det vertsfamiliene som kommer og møter oss, og jeg har litt blanede følelser. Jeg regner jo med at de er hyggelige, men det er vel lov å si at jeg er litt nervøs? Uansett så er jeg klar for en kjempe fin tur sammen med de andre herlige jentene (og Robert).

Oda

Ja, nå begynner jeg og få sommerfugler i magen, spent i hele kroppen og nerver. Jeg er både redd og veldig glad. Kommer til og bli en fantastisk tur, med mange fan tastiske personer. Vi drar da i morra, tiden har gått så fort. Det er så mange tanker rundt i hodet mitt akkurat nå, hvordan er familiene ? hva kommer til og skje ? Alle sånne spørsmål dukker opp i hodet mitt. Nå er jeg pakket og klar, er noen få ting jeg må pakke når jeg står opp i morra, men ellers er alt på plass. Jeg har sikkert tatt med meg ALT for mye klær siden vi får vasket klær der nede. 😀

– Lena

1 dag igjen. Ungene er naturlig nok veldig spente. De skal være borte fra landet og foreldrene sine i 3 uker. Det er for dem veldig lenge. Så og si ingen av dem har vært så lenge borte fra det trygge og kjente. Vi drar til Polen, en annen kultur. De skal bo hos vertsfamilier som garantert har helt andre rutiner enn hva de er vant til. Som om det ikke er nok, skal de også jobbe med med barn fra totalt andre kulturer. De kommer til å møte på utfordringer og problemstillinger de ikke er kjent med fra før. Vil de få kultursjokk? Skal man forberede dem på det?

Kultursjokk er faktisk veldig vanlig. Her finner du en artikkel om fenomenet:

http://www.kinaintern.com/index.php?option=com_content&view=category&id=50&Itemid=125

Jeg er ganske så sikker på at det vil gå greit, men det er klart at det er mye som er nytt. Det kommer nok til å bli litt hjemlengsel og noen tøffe dager. Sannsynligvis også for meg. Jeg har heller ikke vært med på noe slikt som dette.

Om ikke lenge er vi i Polen!

Tenk det! , jeg er så spent. Har pakket noen klær, og pakker resten i morgen på min «pakkedag» 😛
Ellers tenker jeg mye på det jeg skal si, og leser gjennom det nesten hele tiden. Da blir man ganske glad for at man har musikk 😀

Men det som er så rart med denne turen, er at alt er som det skal. Alt er ferdig, unntatt pakking daaaa, men..

Ja, det virker som om alt er bra og riktig!

-Mille

Hei, jeg heter Mathilde og jeg er medlem av Aldebaran barne- og ungdomsjente teater. Det er jeg veldig glad for at jeg er. Jeg er glad for at jeg er en del av denne gruppa, fordi jeg har blitt kjent med så mange fantastiske mennesker, som jeg har blitt så glad i. Derfor må jeg nesten takke Oda Garshol, som la det opp slik at jeg kunne begynne i Aldebaran.
Men det er andre ting som gjør at jeg er glad, denne sommerkvelden i juni. Jeg skal til Polen, på festivalen Brave Kids, sammen med alle disse fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med det siste året. Jeg tror og håper at denne turen kommer til å være en stor opplevelse for alle de som drar nedover.
Enda en ting jeg er glad for, er at jeg skal bo sammen med Ingrid Nagel. Hun er virkelig livlig, sprudlende og inspirerende. Det vi får håpe på, er at vertsfamilien vi skal bo hos er snille. Hvis de er snille kommer vi nok til å ha det fint. Vi kommer til å få det så gøy i Polen!

Nå har jeg tenkt til å begynne på pakke, men det har jeg tenkt på de siste seks dagene. Så vi får håpe at jeg blir ferdig til vi skal dra. Tvi tvi.

Da sier jeg bare takk for meg og mitt første blogginnlegg.

Mathilde.

Hei!

Nå kjenner jeg også sommerfuglene i magen! Håper alle liker forestillingen vår, det gjør de nokk, hvertfall når alle er så koselige og jobbe med!!! Det blir så spennende å reise til utlandet uten å ha med foreldrene:-D   Jeg gleder meg til å se Wroclaw!! Det blir morsomt å lære alle de tingene de andre gruppene holder på med.

Tida går så fort, det er rart og tenke på at om to dager er vi hos værtsfamiliene våre og koser oss;-)

Ingrid

Hei, i dag hadde vi general prøve. Gikk veldig bra. Nå skal jeg og mamma snart sette oss ned for og finne ut hva jeg trenger og pakke med. Nå kjenner jeg sommerfuglene i magen. Jeg er utrolig spent, og gleder meg veldig. Trenger jo ikke så mye klær siden vi får vaske klær der vi skal bo. Da er det en dag igjen på skolen, så drar vi. Ååå, nå begynner nervene og komme.

– Lena

HEI!!

Nå har jeg tenkt og begynne på pakkinga, mye jeg skal gjøre vettu!!  Jeg vet bare ikke hvem bag jeg skal bruke, enten en helt svart / en svart med røde streker på!! Hva synes dere?? Jeg klarer ikke og bestemme meg:-D Det skal komme bilder etterhvert:-D

I dag var det jo generalprøve det gikk bra, men jeg fikk en stor knute på tauet og da var det vanskelig og få det til og henge på meg,  men det gikk heldigvis bra!! Gleder meg til tirsdag, da skal vi jo dra vettu!!

Ingrid

PS: sorry for at jeg først begynnte og blogge nå:-(

I dag hadde vi en super general prøve!

Først terpa vi litt på det som trengtes før publikum kom. Det var tungt, men virkelig bra, vi fikk virkelig tatt siste rest og er nå klare for å dra. Tenk at vi drar om to dager!

Nå skal vi ikke gå på stylter før Fredag, så da blir det litt avslapping, men ja..

-Mille

Nå kjenner jeg at jeg får sommerfugler i magen når jeg våkner opp, klar til den siste dagen med øving før vi drar! I dag tidlig, når alarmen min ringte våknet jeg med en gang, tenkte meg om og kom over teateret, det er så stort!

Ja, og i går begynte jeg å pakke, først i går,.. Ikke noe problem, egentlig best. Jeg kjenner at jeg er ganske klar nå, for å dra til utlandet uten foreldre, selv om mamma, lille søsteren min og noen venner av oss kommer ned den siste uken og skal se på avsluttnings-showet og slikt.  Det blir supert!

Akkurat nå er jeg ganske våken, våken av glede, så jeg håper det fortsetter sånn i dag, for det er virkelig bra.

Tenkte jeg skulle ta med det siste diktet i stykket;

» Now do I see the earth anew
Rise all green from the waves again
The cataracts fall, and the eagle flies,
And fish he catches beneath the cliffs.»

Kjempe fint dikt

-Mille

Joda, mine tanker, gleder og forventninger. Jeg har så mange at jeg ærlig talt ikke vet hvor jeg skal starte.
Først av alt så gleder jeg meg jo veldig til å dra til utlandet med vennene mine og å oppleve et annet land på en helt annen måte en jeg tidligere har. Når det er sagt så venter jeg i spenning på den dagen jeg vil treffe vertsfamilien min og de andre barna/ungdommene. Det blir rart å møte noen jeg vil  jobbe med så å si hver dag i tre uker, men som ikke kan språkene jeg kan. Det er både litt skremmende og noe jeg ser på som en morsom utfordring å jobbe rundt.
Jeg forventer også at jeg vil lære masse nytt om andre kulturer, teater og meg selv. Det blir gøy å skulle lære bort stylter til de andre og lære breakdance/Hip hop og mye annet fra de andre gruppene. Forhåpentligvis har vi alle noe å lære hverandre.

Men det jeg gleder meg kanskje mest til er å vise frem forestillingen vår og å se de andres. Etter utallige timer med hardt arbeid, av og på med stylter, kostymer og parykker blir det gøy å vise frem resultatet til noen andre. Vi skal jo også se de andre forestillingene, den 24. juni, og det blir jo veldig spennende. Da får vi se litt av det vi skal lære av dem samt at vi får se en liten del av deres teatergruppe og kultur.

Jøsses, dette ble uorganisert, men det får stå si’ prøve.

I dag har vi øvd i fem timer. Det har vært hardt, men nå ser du ut som at det går bra. Vi har jo ikke hatt god tid på oss til og lage en mini forestilling, så jeg er stolt av teateret at vi har greid det på så kort tid. I morra blir det mer øving, det trenger vi 🙂

Fra forestillingen vi hadde for litt siden «En midtsommer nattsdrøm»

– Lena

Ja, alle sammen.

Jeg går rundt og tenker mye på Polen-turen vår, det Lena og meg har snakket mye om er det at når vi kommer hjem skal jeg chatte med soffaen, tekste med pipa og kanskje ringe litt med vinduene 😀

Ja, jeg gleder meg masse! Det jeg gleder meg mest til er vel å se hvordan barne og ungdomsgrupper fra andre land arbeider og fremfører. Jeg gleder meg også masse til å lage en forestilling, det blir et spennende prosjekt, med tanke på at det ikke er så god tid også.

Ellers håper jeg jo på at det blir en super tur, noe det sikkert blir. Vi er jo en gøyal gjeng, og gode venner. Lena og meg har jo vært venner lenge, og før teateret også, så alle er gode venner.
Det er ikke mange på min alder (13) som får dra til Polen med teateret på en stor festival!

Uansett gleder jeg meg masse, jeg  er utrolig sliten i dag etter øvingen, og det føles supert!

-Mille

Nå er alt på plass, øvingene er harde og tøffe. Det er virkelig gøy, og vi gleder oss masse! Aldebaran er jo et flott teater, og en super gjeng, vi gleder oss mye.

Jeg har jo vondt i beinet, men det hindrer meg ikke i å øve, øvingen nå er veldig viktig, det er jo ganske så stort, at vi, en liten gjeng fra Skien, i lille Norge skal på en så stor teaterfestival!

Så, ja!
Vi gleder oss

-Mille

Det er 3 dager igjen til avreise. Det virker faktisk ut som om vi har alt under kontroll. Det aller meste av formelle ting er på plass. Det er avklart hvem som skal kjøre oss til flyplassen. Jeg har samlet alle viktige papirer som skal være med i en perm. Jeg vet hvor jeg har passet mitt. Robert reparerer i dette øyeblikket de styltene som må fikses. Jeg har noen tråder jeg må klippe på kostymene, men det er det. Er det mulig? Noe må være galt. Jeg er ikke en gang nervøs. Jeg skal ha med meg 6 barn/ ungdommer på festival i Polen i 3 uker. Det er et ganske stort ansvar, men jeg er sikker på at det vil gå bra. Det er en fantastisk flott gjeng med jenter, og jeg regner med de kommer til å oppføre seg eksemplarisk. De kommer til å få en opplevelse for livet.

Slitne gudinner etter øving på torget.

Jeg tenker mye for tiden. Tenker på hvor heldige vi som bor i Norge faktisk er. De fleste andre gruppene vi kommer til å møte under Brave Kids er barn som kommer fra krigsherjede land, flyktninger og gatebarn. Alle barna blir innlosjert hos vertsfamilier. Tenk hvor fantastisk godt og trykt det må være for dem å bli tatt vare på av en familie i 3 uker. For oss er det en selvfølge. Våre barn vil komme til familier som høyst sannsynlig lever etter lavere standard enn det de er vant til her hjemme.  Jeg er spendt på hvordan møte mellom de ulike kulturene kommer til å bli. Selv kjenner jeg at jeg gleder meg enormt til å møte lederne av de andre gruppene. Gleder meg til å møte mennesker som virkelig brenner for det de driver med. Mennesker som ser verdien av kunst som uttrykksform. Jeg gleder meg til å knytte kontakter og bygge nettverk.

Jeg vil gjerne dele denne med dere: http://vimeo.com/11938213

Dette er en av gruppene vi kommer til å jobbe sammen med.

Ellers jobbes det fortsatt med prøver på forestillingen «Norrøne Gudinner». I dag har vi jobbet i 5 timer i Biohallen. Skuespillerne er tollmodige og gjør en kjempe innsats. Det er en fryd å jobbe med dem. I morgen har vi de siste prøvene før vi drar. Vi kommer til å ha en åpen visning for publikum kl 11.30 i Biohallen. Bare kom!!

-Juni-

Hei alle som leser denne bloggen akkurat nå. Jeg heter Edda, og uheldigvis skal jeg ikke være med til Polen. Men jeg har tenkt til å blogge litt her ifra Norge, og siden jeg også skal være en del av PIT (Porsgrunns Internasjonale Teaterfestival) har jeg tenkt til å blogge litt om hvordan dette er. Håper du holder deg oppdatert på Aldebaran.no fordi her vil det skje en del! Jeg gleder meg på de andre i ABU sine vegne, som skal til Polen. Det kommer til å bli superbra. Nå må jeg nesten gå. Adjø frender!

Slang med et lite bilde av meg 😉 Haha!

I dag er det en uke igjen til Oda, Mathilde, Thea, Mille, Lena, Ingrid, Robert og Juni reiser til Polen for å delta på Brave Festival og prosjektet Brave Kids. http://bravefestival.pl/bravekids/index.php/en/

På denne bloggen kommer både skuespillene og lederne i ABU til å dokumentere prosessen og reflektere litt over hvordan det er å jobbe på tvers av språk og ulike kulturer.

Brave festival er en stor internasjonal kulturfestival med fokus på teater, dans og andre kunstneriske uttrykksformer. Festivalen finner sted i byen Wroclaw i Polen og blir arrangert av den anerkjente teatergruppen ”Song of the Goat”. Brave Festival har vært et årlig arrangement fra 2005.

I 2010 startet Brave opp med et prosjekt de kaller for Brave Kids. Ideen bak dette prosjektet er å la grupper fra ulike steder av verden møtes og vise hverandre en kort forestilling som formidler noe om deres kultur og deres teatergruppe, for deretter å la gruppene samarbeide om og lage en felles forestilling som skal vises siste dagen av Brave Festival. Forventet publikum på denne forestillingen er på mellom 700 og 800 mennesker. Arbeidet ledes av profesjonelle skuespillere fra ”Song of the Goat”.

Sammen med grupper fra Uganda, Rwanda, Tsjekkia, Palestina (Gaza) og 2 grupper fra Polen, den ene bestående av unge flyktinger, har også Aldebaran Barne- og ungdomsteater (ABU) fra Skien blitt invitert til å ta del i prosjektet.  Flere av gruppene kommer fra fattige land med mye hjemløshet og land utsatt for naturkatastrofer, så vel som politiske konflikter. Gjennom å møte hverandre med kunst som uttrykksform, ønsker prosjektet å bidra til at disse skal kunne bearbeide og overkomme traumatiske opplevelser.

Gruppene vil bli innlosjert hos vertsfamilier. I 3 uker vil gruppene jobbe sammen ved hjelp av ulike former for workshops som skal lede fram til den store avslutningsforestillingen. Det legges også opp til andre aktiviteter og ekskursjoner.

Vi er i full gang med å øve inn en stylteforestilling basert på Norrøn mytologi.

Iduns epler

Vi er i gang, men har fortsatt mye igjen før vi i er i mål med denne lille forestillingen. Heldigvis er alle motiverte og humøret er på topp. Vi skal på tur 🙂

Mille har vondt i beinet og går ikke på stylter i dag, men det hindrer henne ikke fra å bruke parykk.

Balders død

Håret til Siv

I morgen er vi klare for mer øving 🙂